Hadde nesten glemt at denne bloggen eksisterte. Man gjør stadig oppdagelser! Det har vært rart å gå tilbake og lese gamle bloggskriblerier, rart å se hvordan man utvikler seg og hvordan tanker skifter retning.
Jeg nærmer meg med stormskritt en stor milepel i mitt liv, tre år på universitet skal avsluttes og jeg får (bank i bordet) min autorisasjon.
Nå når ting har roet seg og jeg er ferdig med alle eksamener er det som om, ja hvordan skal jeg beskrive det? En grå tykk tåke som er i ferd med å lette, kanskje? Selv om de siste årene har vært helt fantastiske, utfordrende og enormt lærerike har det også vært noen tunge år med mange kabaler å løse. Det har nok noe med at jeg ikke har gjort stort annet enn å gå på skole, siden jeg tok på meg den røde hvitprikkete kjolen første skoledag som 7åring. Det kan også tenkes at det har vært en kombinasjon av det å være mye alene med to nydelige små og det å alltid ha en oppgave eller eksamen som henger over hodet ditt. En mer eller mindre konstant frykt for at "dersom barna blir syke når jeg er alene, så har jeg ikke mer enn tre dager fravær før jeg står i fare for å stryke". Trøstende tanker til seg selv om at det er jo dette jeg vil, og at ting blir bedre når disse årene er over og det blir deilig å få det litt mer romslig økonomisk.
Jeg har vel egnetlig ikke merket hvordan dette har preget oss som familie og mitt forhold til barna, før nå.
Jeg kjenner at jeg blomstrer, akkurat slik som våren er på vei. Jeg tror ganske sikkert at barna også blomstrer. Tid til å male og tid til å ligge på gulvet å kjøre bil, uten en halvveis tilstedeværende mamma som tenker på hvilke viktige poenger hun må ta med i refleksjonsnotatet, eller at hun må skrive siste rest på oppgaven i løpet av natta og bare håper legginga går greit... Jeg har alltid gjort mye med barna og gitt dem gode små og store opplevelser, men jeg har ikke alltid vært helt tilstede. Jeg tror nok noen kan kjenne seg igjen i det. Tilstedeværelsen er større og nå og det vanker mer kos, gode ord og store og små tanker om livet luftes i større grad ut. Eller jeg kanskje bare ikke har lagt merke til alt dette i mitt lille stresshode. :) Uansett...
Den nye tida er her, det skal nytes og drømmer små skal settes ut i live!
Denne sommeren bli storartet, fordi jeg skal gjøre den til det! Her er det verdt å følge med, for planene for våren og sommeren er lagt!! Det hele starter med en tur på biblioeket i morgen... ;)
Ukens utfordring: Gi noen du setter pris på gode, oppbyggende ord og en klem hver dag. <3
Katrin
